Slektsgransking i Norge: En nybegynnerguide

Forord

Å dykke ned i slektshistorien er som å legge ut på en spennende reise. Det er en reise fylt med oppdagelser, mysterier og fascinerende historier om de menneskene som kom før oss. Denne boken er ment som en guide for deg som er nysgjerrig på din egen familiehistorie og ønsker å lære hvordan du kan starte med slektsgransking i Norge.

Boken vil ta deg gjennom de grunnleggende stegene i slektsgransking, fra å samle inn informasjon fra familien til å utforske de mange ressursene som er tilgjengelige både på nett og i arkiver. Du vil lære om ulike kilder, hvordan du tolker dem og hvordan du organiserer informasjonen du finner.

Enten du er helt nybegynner eller har litt erfaring fra før, håper jeg denne boken vil inspirere deg til å utforske din egen slektshistorie og avdekke de spennende historiene som skjuler seg i fortiden din.

Innholdsfortegnelse

1. Kapittel 1: De første skrittene
2. Kapittel 2: Kilder til slektsinformasjon
3. Kapittel 3: Slektsgransking på nett
4. Kapittel 4: Tolking av kilder
5. Kapittel 5: Organisere og presentere funnene dine
6. Kapittel 6: Etikk og personvern
7. Kapittel 7: Videre forskning
8. Kapittel 8: Nyttige tips og triks
9. Kapittel 9: Inspirasjon og motivasjon
10. Etterord

Kapittel 1: De første skrittene

Hvorfor slektsgransking?

Det finnes mange grunner til å drive med slektsgransking. Noen er nysgjerrige på hvor de kommer fra og ønsker å lære mer om sine forfedre. Andre er interessert i å finne ut om de har noen kjente personer i slekten. For noen er det en måte å bevare familiens historie for fremtidige generasjoner. Uansett hva motivasjonen din er, kan slektsgransking være en givende og berikende hobby.

Start med deg selv

Det beste stedet å starte slektsgranskingen er med deg selv. Skriv ned alt du vet om deg selv: navn, fødselsdato og -sted, foreldrenes navn, osv. Deretter går du videre til foreldrene dine, besteforeldrene dine og så videre. Bruk et slektstreprogram eller en notatbok til å organisere informasjonen.

Snakk med familie og slektninger

De eldste i familien er ofte en gullgruve av informasjon. Snakk med foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og andre slektninger. Spør dem om de husker navn, datoer, steder og historier om forfedrene dine. Ta notater og gjerne opptak av samtalene.

Organiser informasjonen din

Det er viktig å organisere informasjonen du samler inn på en systematisk måte. Bruk et slektstreprogram, en database eller enkle notatbøker. Sørg for å notere kildene dine slik at du kan gå tilbake og sjekke informasjonen senere.

Kapittel 2: Kilder til slektsinformasjon

Når du har samlet inn den informasjonen du kan fra familie og slektninger, er det på tide å utforske de mange andre kildene som kan gi deg mer kunnskap om dine forfedre. Her er noen av de viktigste kildene du kan bruke i slektsgranskingen din:

Kirkebøker:

Kirkebøkene er kanskje den viktigste kilden til slektsinformasjon i Norge. De ble ført av presten og inneholder opplysninger om fødsler, dåp, konfirmasjoner, vielser og begravelser. De eldste kirkebøkene i Norge går tilbake til 1600-tallet.

• Fødsel/dåp: Her finner du informasjon om barnets navn, fødselsdato, dåpsdato, foreldrenes navn og bosted.
• Konfirmasjon: Her finner du informasjon om konfirmantens navn, fødselsdato, foreldrenes navn og bosted.
• Vielse: Her finner du informasjon om brudeparets navn, vielsesdato, alder, bosted og foreldrenes navn.
• Begravelse: Her finner du informasjon om avdødes navn, dødsdato, begravelsesdato, alder, bosted og dødsårsak.

Folketellinger:

Folketellinger ble gjennomført med jevne mellomrom for å kartlegge befolkningen i Norge. De inneholder opplysninger om navn, alder, bosted, sivilstand, yrke og familieforhold. De eldste folketellingene er fra 1660-tallet, og det finnes tellinger for de fleste årene etter dette.

Skifter:

Skifter er dokumenter som ble opprettet etter en persons død for å fordele vedkommendes eiendeler. De kan inneholde informasjon om avdødes familie, arvinger og eiendommer.

Emigrantprotokoller:

Emigrantprotokoller ble ført over personer som utvandret fra Norge, hovedsakelig til Amerika. De inneholder opplysninger om emigrantenes navn, alder, bosted, reisemål og ofte også informasjon om familiemedlemmer.

Militærruller:

Militærruller inneholder informasjon om menn som tjenestegjorde i det norske forsvaret. De kan inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, bosted, tjenestested og rang.

Domstolsarkiver:

Domstolsarkiver inneholder dokumenter fra rettssaker, og kan gi informasjon om forfedre som var involvert i tvister, forbrytelser eller andre juridiske saker.

Andre kilder:

• Bygdebøker: Bygdebøker er lokalhistoriske bøker som ofte inneholder detaljerte opplysninger om gårder, familier og personer i et bestemt område.
• Slektsbøker: Slektsbøker er bøker som dokumenterer historien til en bestemt slekt.
• Aviser: Aviser kan inneholde kunngjøringer om fødsler, vielser og dødsfall, samt artikler om personer og hendelser som kan være relevante for din slektshistorie.
• Fotografier: Gamle fotografier kan gi deg et innblikk i hvordan dine forfedre levde og så ut.

Kapittel 3: Slektsgransking på nett

Internett har revolusjonert slektsgranskingen og gitt oss tilgang til et vell av informasjon og ressurser. Her er noen av de viktigste nettstedene du kan bruke i din slektsgransking:

Digitalarkivet (www.arkivverket.no/digitalarkivet):

Digitalarkivet er Arkivverkets nettside for digitaliserte arkiver. Her finner du blant annet:

• Skannede kirkebøker
• Folketellinger
• Emigrantprotokoller
• Skifter
• Militærruller
• og mye mer!

Du kan søke i databaser eller bla i de skannede dokumentene. Digitalarkivet er en uvurderlig ressurs for alle som driver med slektsgransking i Norge.

FamilySearch (www.familysearch.org):

FamilySearch er en gratis nettside drevet av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Den har en enorm database med slektsinformasjon fra hele verden, inkludert Norge. Her finner du blant annet:

• Slektstrær
• Historiske dokumenter
• Indekserte poster

FamilySearch er et godt supplement til Digitalarkivet og kan gi deg tilgang til informasjon du ikke finner andre steder.

MyHeritage (www.myheritage.no):

MyHeritage er en kommersiell nettside som tilbyr en rekke verktøy for slektsgransking, inkludert:

• Slektstrær
• DNA-testing
• Søkemotor for historiske dokumenter

MyHeritage har en stor database med norske poster, og kan være nyttig for å finne slektninger og bygge ditt slektstre.

Ancestry (www.ancestry.com):

Ancestry er en annen kommersiell nettside med en omfattende samling av slektsinformasjon. De tilbyr blant annet:

• Slektstrær
• DNA-testing
• Søkemotor for historiske dokumenter

Ancestry har en stor database med norske poster, men det meste av innholdet er bak en betalingsmur.

Andre nyttige nettsider:

• Slekt og Data (www.slektogdata.no): Norges største organisasjon for slektsgranskere. De tilbyr kurs, veiledning og et forum for slektsgranskere.
• Norsk Slektshistorisk Forening (www.genealogi.no): En annen organisasjon for slektsgranskere med fokus på forskning og formidling av slektshistorie.
• DIS-Norge (www.disnorge.no): En organisasjon som jobber for å digitalisere og gjøre slektsinformasjon tilgjengelig på nett.

Kapittel 4: Tolking av kilder

Når du jobber med slektsgransking, er det viktig å kunne tolke de ulike kildene du finner. Dette kan være utfordrende, spesielt når du arbeider med eldre dokumenter. Her er noen punkter å være oppmerksom på:

Håndskrift og språk:

Eldre dokumenter er ofte skrevet med gotisk skrift eller annen håndskrift som kan være vanskelig å lese. I tillegg kan språket være gammeldags og inneholde ord og uttrykk som ikke er i bruk i dag.

• Tips: Øv deg på å lese gotisk skrift. Det finnes flere ressurser på nett og i bøker som kan hjelpe deg med dette.
• Tips: Bruk ordbøker og oppslagsverk for å forstå gammeldagse ord og uttrykk.

Kalendersystemer:

Før 1700 brukte man i Norge den julianske kalenderen, som var forskjøvet i forhold til den gregorianske kalenderen som vi bruker i dag. Dette kan føre til forvirring når du sammenligner datoer fra ulike kilder.

• Tips: Vær oppmerksom på hvilket kalendersystem som er brukt i kilden du arbeider med. Det finnes konverteringstabeller på nett som kan hjelpe deg med å regne om datoer.

Stedsnavn:

Stedsnavn kan ha endret seg over tid, eller de kan være skrevet på en annen måte enn i dag. Dette kan gjøre det vanskelig å identifisere steder i kildene.

• Tips: Bruk historiske kart og stedsnavndatabaser for å finne ut hva stedene het tidligere og hvor de ligger.

Yrker og titler:

Yrker og titler kan også ha endret betydning over tid. Det er derfor viktig å forstå hva de ulike yrkene og titlene innebar på den tiden kilden ble skrevet.

• Tips: Bruk oppslagsverk og historiske kilder for å finne ut mer om yrker og titler.

Kildekritikk:

Når du tolker kilder i slektsgranskingen, er det viktig å være kildekritisk. Det betyr at du må vurdere kildens pålitelighet og nøyaktighet. Still deg selv spørsmål som:

• Hvem har skrevet kilden?
• Når ble den skrevet?
• Hva var formålet med kilden?
• Er det noen grunn til å tro at informasjonen i kilden er feil eller ufullstendig?

Ved å være kildekritisk kan du unngå å trekke feilaktige konklusjoner basert på informasjonen i kildene.

Kapittel 5: Organisere og presentere funnene dine

Når du har samlet inn en del informasjon om dine forfedre, er det viktig å organisere og presentere funnene dine på en oversiktlig måte. Dette gjør det enklere å forstå sammenhengene i slekten din, og det gjør det også lettere å dele informasjonen med andre. Her er noen vanlige måter å organisere og presentere slektsinformasjon på:

Slektstrær:

Et slektstre er en grafisk fremstilling av din familiehistorie. Det viser hvordan de ulike personene i slekten din er relatert til hverandre. Du kan lage slektstrær for hånd, eller du kan bruke et slektstreprogram på datamaskinen din.

• Tips: Det finnes mange forskjellige slektstreprogrammer tilgjengelig, både gratis og kommersielle. Noen populære programmer inkluderer